Guatemala!

Heisann folkens!
Naa har vi altsaa ankommet Guatemala, landet med de smaa og runde Maya-indianerne, eller "Taco-brudar" som vaar svenske venn Magnus saa beskrivende uttrykker det.
I skrivende stund er klokken halvto her borte og vi er ufattelig troette etter mange timer med voldsomme inntrykk fra Mayanes bortglemte by Tikal.

Foer jeg skriver mer om dagens hendelser, tror jeg kanskje det er verdt aa nevne gaarsdagen i korte trekk. Vel, vi reiste fra Caye Caulker klokken halvaatte i gaar. Vi bestemte oss fredag kveld for aa forlate oeya tidlig loerdag hvis vaeret fortsatt var i mot oss, og ja, det var det!
Full fart med taxibaat inn til Belize City, som paa sin side er en soeppleby vi paa ingen maate oppfordrer noen til aa besoeke. For aa vaere helt aerlig saa har vi begge to et ganske daarlig inntrykk av Belize (vaeret maa nok ta sin del av skylden). Men infrastrukturen i landet baerer et veldig preg av at et gjennomsyret korrupt statsstyre, som aapenlyst er mer opptatt av egen velstand enn folkets. Paa den annen side saa kunne vi ikke annet enn aa tenke at folket der ogsaa maa ta sin del av skylden for at ting var saa forfallent som det var. Veldig mange gjorde ingenting og brydde seg saerdeles lite om andre. Det var vertfall vaart inntrykk av nordre del av Belize.

Bussturen var et kapittel for seg selv. Fy flate, vi trodde veiene i Belize var haaploese, men det var innen vi krysset grensen til Guatemala. I vaar foerste klasses buss (type skolebuss anno 1975) skranglet alt som kunne skrangle med tilhoerende magedanser hos mr. Aa og undertegnede. Foerste del av Guatemala ble entret paa en tilsoelete jordvei, med hoener, griser, hester og hunder flyende rundt i veiene. En opplevelse det ikke gaar ann aa forestille seg, men som absolutt boer oppleves.

Rolig kveld paa et allreit Hostell i Flores. Tok det veldig piano, og alle tre (svensken Magnus) sovnet innen klokken ti. Selsvagt var det ogsaa en annen grunn til at vi la oss saa tidlig, nemlig at vi skulle opp kl. tre for aa beskue soloppgangen i Tikal!

Bussturen fra Flores til Tikal tok ca. en fem kvarter. Vi stilte klare med nyinnkjoepte flashlight, fulladede batterier paa kameraene opg innsausede i myggolje...jungelen ventet!
En mystisk tur gjennom Tikals ruiner nattestid er absolutt til aa anbefale, selv om paa den tiden ikke ser stort. Men man kan virkelig foele templenes og regnskogens naervaer.
Vel, for ikke aa bli for dramatisk her..maalet med aa dra inn om natten var for aa se soloppgangen fra Soltempelet, og faa ta del i det fantastiske dyrelivet som utspiller seg paa denne tiden av doegnet.
Vi fikk dessverre ikke se solen, grunnet taake og overskyet. Men i det taaken lettet fra dalbunnen og dagen broet natten, kom et mektig skue av templer, ruiner og en enorm regnskog til syne. I samme oyeblikk loed voldsomme rop fra skogen og ruinene. Det var broeleapene som voknet opp og hilste god dag. I tillegg hoertes fuglesang/skrik fra ymse fuglearter.
I loepet av morgene og formiddagen var vi innom flere store templer og ruiner, samtidig som vi, jada, tok plenty av bilder. Vanvittig flott aa staa paa et tempel og skue over til de andre.
De eldste delene av noen tempel er fra ca. aar 400 foer kristus, mens de nyeste og de mest prangende byggvaerkene er fra mellom aar 400 og 800 etter kristus. Der Mayaene paa den tiden bygde enorme templer, aquadukter og bedrev avansert astologi, drev vi nordmenn paa med mindre intellektuelle handlinger som aa plyndre klostre i England, samt fluesoppspising i stor skala.

Kristian fikser bilder fra Tikal litt senere., Jeg faar detikke til, dessuten har jeg glemt usb-kabelen..sorry!

Vel, naa maa vi sove litt vi altsaa, er helt slaatt ut.
Vi reiser for oevrig videre til Antigua med fly i morra!

Hej daa!

:)