Isle de Omotepe, Nicaragua.

Da har vi beveget paa oss igjenog, det er paa tide aa oppdatere. For oyeblikket befinner vi oss paa stillehavskysten i byen San Juan del Sur. Her er det igjen tid for sol, strand, bading og is! San Juan er tumleplass for de rikeste i Nicaragua og i aassiden rundt byen ligger flotte villaer og strandhus alà Geilos hyttepalass. Eneste forskjellen er at disse er bygt i marmor. Til tross for stempelet som "jetsettumleplass" er det vanskelig aa bruker mer enn 150-200 kroner dager her. En is koster en krone, overnatting 50 og en god middag det samme.
Siden mandag har vi befunnet oss i Lago de Nicaragua paa en oy som heter Isla de Omotepe. Oya er vulkansk og bestaar av to vulkaner, og det er stort sett det. Vulkaner har vi sett nok av naa og vi fant derfor ut at vi heller ville sykle en god tur, heller enn aa klatre nok en vulkan. I gaar, tirsdag, leide vi derfor sykler og la ut paa tur. Det var godt aa faa svette litt ordentlig etter uker og maaneder uten ordentlige fysiske utfordringer. Det hele utviklet seg derfor til en landskamp mellom det svenske laget, bestaaende av Linn og Magnus, og det norske laget, bestaaende av Kristian og Geir. Det utspant seg et durabelig spurtoppgjoer i foerste oppoverbakke, men det ble tidlig klart at de norske staalgenene var de sterkeste og svenskene kastet inn konkurransehaandkleet.
Etter 8 kilometers sykling, bare 5 kilometer fra den lovede stranden, royk kjedet til Magnus. I 35 graders varme ble det fort tungt aa dytte han, men med stranden bare 5 kilometer videre valgte vi aa gjoere nettopp det. Vel fremme paa stranden, svette, slitne og dehydrerte, kunne vi bare konstatere at dette var langt fra det vi hadde droemt om. Skittent vann, fluer og mygg i hopetall og gjoermestrand. Vi snudde ganske snart. 13 kilometer med dytting av Magnus sto naa paa timeplanen. Han tilbydde seg riktignok aa dytte undertegnede, men dette utviklet seg til en prestisjesak! Etter 5 svette kilometer og uttallige tunge oppoverbakker skjedde det som ikke skulle skje. Kristians dekk var flatt som en pannekake.
2/4 sykler var naa defekte og vi var tvungen til aa haike. Etter ti minutter kom det en shuttlebuss med amerikanske turister forbi. De slang syklene vaare paa taket og vi fikk sitte paa mot byen vi bodde i. Lykkelige, men slitne kunne vi konstatere at vi var reddet!
10 miutter og 8 kilometer senere var vi nesten inne i byen. Da gikk motoren paa kassa varm og vi ble tvunget til aa dytte den det siste stykket inn i byen.....puh.....i 35 graders varme.
Det ble en god dusj i gaar kveld.

Kos dere og husk aa kommentere!

xxx