Ja, daa e tida komen for aa sende eit og anna ord heim te gamlelandet, og me det meine me postkort. Me era for tida i ein by som paa detta underlege spraake heite Buenos Aires. Med det meine dei visst "Dugeleg luft", men e veitkji heilt om e era einig i detta utsagnet.
Me era ikkji akkurat veldig motivert paa aa sende dessa korta, som for mange e saa viktige, men me tenkte kanskje at me kunne lage ein konkurranse ut taa detta. Difor kan dei som vil ha eit postkort sendt fraa den are sia taa verda skrive inn til bloggen vaar. Skriv koffor nettopp du fortene eit postkort med paatrykt bilete. Gloym heller ikkje aa skrive kor du bur og ko ru heite.
Som saa mange gonga tidlegare minne e rikkan paa at det e unde lenka "comments" at de kan legge at slike innspell som til doemes "E vil ha eit postkort fraa are sia taa verda!" Me vil annonsere vinnarane saa fort dei e klar.
Det ekji ein veldig god grunn for at e skriv paa halling denna gongji men e merke at det kansi kunne vore godt med ein tur te daln atte no i dessa paaskedagadn.
Lenge Leve Knut Medhus og Hallingradion.
###
Tuesday, March 27, 2007
Saturday, March 24, 2007
Buenos Aires!
Hola!
Naa er vi endelig ankommet et av reisens store maal, Buenos Aires. Byen huser ca. 15 millioner innbyggere, der iblandt fotballguden Diego Armando Maradona! Appropos fotball, i morgen skal vi se Maradonas og Bocas Juniors erkerival, River Plate, forhaapentligvis sammen med 50.000 klin gale argentinere!
Buenos Aires er en by som syder av energi, paa likhet med de fleste andre verdensmetropoler. Alt her er meget vestlig, noe som i bunn og grunn gjenspeiler hele Argentina. Til tross for oekonomisk krise rundt aartusen-skiftet, kler Argentinere seg i vestlige klaer, spiser paa cafeer og restauranter, samt gaar ut paa cluber og discoteker. Tydelig et meget stolt folkeslag med et sterkt image.
Jeg nevnte tidligere at biffen og roedvinen her er utsoekt, men mat generelt er virkelig noe Argentinere kan, egentlig rart de ikke er tjukkere her enn de er.
Vi bor naa paa et stort hostel med navn Milhouse, et sted som kryr av engelskmenn, for saa vidt greit for oss det, men en stor engelsk klikk er ikke like enkel aa komme inn paa, saa vi foelte oss litt uttafor i gaar kveld...Men, det gaar seg nok til, ikke en gang briter klarer aa motstaa tre staute norske karer!:)
Bussturen ned hit tror jeg dere vil hoere om: Paa busstasjonen i Mendoza oppsoekte vi det selskapet som saa mest luksurioest ut, her skulle det ikke spares paa luksusen. Vi kjoepte billetter til Buenos Aires for 340 NOK, en direktebuss som tok 12 timer. Svindyrt for den jevne argentiner, men veldig overkommelig for oss. I toetasjesbussen var det ca 30 sitteplasser, og hvert sette kunne legges helt ned til en jevn seng. Bussen hadde egen kelner og det var ikke maate paa hva vi ble servert: Foerst godteri, deretter cherry, forrett med roedvin, hovedrett med roedvin, kaffi og litt kake og til slutt whiskey. Om morgenen rett foer ankomst fikk vi ogsaa en liten frokost. Gutta var storfornoeyd!!:)
Naa skal vi ut paa sightseeing og proeve aa gjoere oss litt kjent i byen her. Vi kommer plutselig tilbake med ny oppdatering.
Chiao (de sier faktisk det her)
Naa er vi endelig ankommet et av reisens store maal, Buenos Aires. Byen huser ca. 15 millioner innbyggere, der iblandt fotballguden Diego Armando Maradona! Appropos fotball, i morgen skal vi se Maradonas og Bocas Juniors erkerival, River Plate, forhaapentligvis sammen med 50.000 klin gale argentinere!
Buenos Aires er en by som syder av energi, paa likhet med de fleste andre verdensmetropoler. Alt her er meget vestlig, noe som i bunn og grunn gjenspeiler hele Argentina. Til tross for oekonomisk krise rundt aartusen-skiftet, kler Argentinere seg i vestlige klaer, spiser paa cafeer og restauranter, samt gaar ut paa cluber og discoteker. Tydelig et meget stolt folkeslag med et sterkt image.
Jeg nevnte tidligere at biffen og roedvinen her er utsoekt, men mat generelt er virkelig noe Argentinere kan, egentlig rart de ikke er tjukkere her enn de er.
Vi bor naa paa et stort hostel med navn Milhouse, et sted som kryr av engelskmenn, for saa vidt greit for oss det, men en stor engelsk klikk er ikke like enkel aa komme inn paa, saa vi foelte oss litt uttafor i gaar kveld...Men, det gaar seg nok til, ikke en gang briter klarer aa motstaa tre staute norske karer!:)
Bussturen ned hit tror jeg dere vil hoere om: Paa busstasjonen i Mendoza oppsoekte vi det selskapet som saa mest luksurioest ut, her skulle det ikke spares paa luksusen. Vi kjoepte billetter til Buenos Aires for 340 NOK, en direktebuss som tok 12 timer. Svindyrt for den jevne argentiner, men veldig overkommelig for oss. I toetasjesbussen var det ca 30 sitteplasser, og hvert sette kunne legges helt ned til en jevn seng. Bussen hadde egen kelner og det var ikke maate paa hva vi ble servert: Foerst godteri, deretter cherry, forrett med roedvin, hovedrett med roedvin, kaffi og litt kake og til slutt whiskey. Om morgenen rett foer ankomst fikk vi ogsaa en liten frokost. Gutta var storfornoeyd!!:)
Naa skal vi ut paa sightseeing og proeve aa gjoere oss litt kjent i byen her. Vi kommer plutselig tilbake med ny oppdatering.
Chiao (de sier faktisk det her)
Monday, March 19, 2007
Bienvenidos en Argentina!
Hola!
Naa er det lenge siden gutta har oppdatert bloggen her, og det kommer av den grunn at vi har virkelig vaert paa reisefot de siste dagene! Men naa er vi endelig paa plass i Mendoza, Argentina! Siden sist oppdatering i Monteverde har vi flydd og busset soeroestover. Vi ankom Santiago, hovedstaden i Chile natt til fredag. Der moette vi vaar venn Svein Inge fra Haugesund (vi var med han i Guatemala og Honduras, se bilder), som naa blir vaar reiskompanjong de neste seks-syv ukene. Han er en knakende flott kar som bringer glede og enda mer positiv energi inn i gruppa.
Santiago var en kjempeflott by, og vaar foerste storby saa langt. Rundt fem millioner bor i byen, noe som utgjoer en tredel av Chiles befolkning. Loerdag kveld var vi dessuten paa fotballkamp og fikk se det lokale storlaget Colo-Colo, som gikk paa et forsmederlig uavgjortresultat mot et av bunnlagene. God stemning og veldig morro!
Ellers har vi byttet ut ol til maten med vin. Baade Argentina og Chile er verdenskjente vindestinasjoner. Bare her i Mendoza-distriktet produseres over 70 % av all vinen i Argenina. En av hovedattraksjonen her er da selvsagt aa dra paa vinsmaketur til en av de mange lokale vingaardene.
Turen fra Chile og til Argentina var for ovrig et majestetisk skue. Vi krysset Andesfjellene paa 4000 meters hoyde, og ikke nok med det; Vi fikk se Amerikas hoyeste fjell, Aconcagua! Tankene gikk tilbake til hjemlandet naar vi endelig fikk se sno!! Dessverre stoppet ikke bussen under turen, saa det ble ikke alt for mange bra bilder, men Kristian fikk knipset et par fra bussen som jeg tror er brukbare. De blir nok lagt ut snart.
Vi blir vaerende her i Mendoza fram til torsdag eller fredag, da gaar turen videre til Buenos Aires. Andre aktuelle aktiviteter her er blant annet; Rafting, fjelltur i Andes, hesteridning, fotballkamp paa hostellet, paragliding og sist men ikke minst, Biffspising!!
Dessuten, alt er raabillig!
Aakei, vi faar prove aa faa lagt ut noe bilder snart!
Adios!
Naa er det lenge siden gutta har oppdatert bloggen her, og det kommer av den grunn at vi har virkelig vaert paa reisefot de siste dagene! Men naa er vi endelig paa plass i Mendoza, Argentina! Siden sist oppdatering i Monteverde har vi flydd og busset soeroestover. Vi ankom Santiago, hovedstaden i Chile natt til fredag. Der moette vi vaar venn Svein Inge fra Haugesund (vi var med han i Guatemala og Honduras, se bilder), som naa blir vaar reiskompanjong de neste seks-syv ukene. Han er en knakende flott kar som bringer glede og enda mer positiv energi inn i gruppa.
Santiago var en kjempeflott by, og vaar foerste storby saa langt. Rundt fem millioner bor i byen, noe som utgjoer en tredel av Chiles befolkning. Loerdag kveld var vi dessuten paa fotballkamp og fikk se det lokale storlaget Colo-Colo, som gikk paa et forsmederlig uavgjortresultat mot et av bunnlagene. God stemning og veldig morro!
Ellers har vi byttet ut ol til maten med vin. Baade Argentina og Chile er verdenskjente vindestinasjoner. Bare her i Mendoza-distriktet produseres over 70 % av all vinen i Argenina. En av hovedattraksjonen her er da selvsagt aa dra paa vinsmaketur til en av de mange lokale vingaardene.
Turen fra Chile og til Argentina var for ovrig et majestetisk skue. Vi krysset Andesfjellene paa 4000 meters hoyde, og ikke nok med det; Vi fikk se Amerikas hoyeste fjell, Aconcagua! Tankene gikk tilbake til hjemlandet naar vi endelig fikk se sno!! Dessverre stoppet ikke bussen under turen, saa det ble ikke alt for mange bra bilder, men Kristian fikk knipset et par fra bussen som jeg tror er brukbare. De blir nok lagt ut snart.
Vi blir vaerende her i Mendoza fram til torsdag eller fredag, da gaar turen videre til Buenos Aires. Andre aktuelle aktiviteter her er blant annet; Rafting, fjelltur i Andes, hesteridning, fotballkamp paa hostellet, paragliding og sist men ikke minst, Biffspising!!
Dessuten, alt er raabillig!
Aakei, vi faar prove aa faa lagt ut noe bilder snart!
Adios!
Monday, March 12, 2007
Eit land med 4 millionar innbyggjarar...
Eg har paa vaar reise gjennom Costa Rica undra meg over mangt, men det er ein ting eg verkeleg har tenkt mykje paa, og det er dette spoersmaalet:
"Korleis kan eit land med 4 millionar innbyggjarar har over tusen omkomne i trafikkulykjer i loepet av eit aar?"
I dag fekk eg svaret...fleire gonger. Fyrst vakna me paa hostellet vaart i San Jose og fann ut, til vaar forferding, at flygemaskinbilettane vaare til Lima og Santiago ikkje var registrerte i data til Taca Airlines. Me maatte difor ut i trafikken og hyra oss ein taxi til naerasta Tacakontor. Ein taxitur der me hylte og skreik i kvart kryss grunna uvoeren koyring av den unge taxijyplingen. Ein maate verkeleg halde seg fast i handtaka medan me susa gjennom San Jose sine humpete gater. Daa me endeleg kom fram til adressa me hadde fann me ut, til vaar forferding, at me maatte krysse ein firefelts motorveg for aa komme inn i lokala til Taca Airlines, eller Taca Flygemaskinssamskipnad sine kontorlokale, som eg likar aa kalle dei. Me trakk anden saa hardt me kunne og sprang mellom kyllingbussar, tutande bilar og motorsyklar. Det gjekk!
Vel inne fekk me ordna alt me skulle med billettane, slik at de der heime treng ikkje bruke mykje tid og energi paa aa tenkje paa om dette gaar i orden - det gjer det!
Vel tilbake paa hostellet, eller ungdomsheimen som eg likar aa kalla det, pakka me ryggsekkane og gjorde oss klare for ein 5 timars busstur inn i jungelen. "Mellom bakkar og berg utme havet", skreiv ein av mine favorittar, Ivar Aasen, eingong, og dette var jammen ein busstur som han kunne ha vore paa rett forut for hans diktning av denne glimrande songen med same tittel. Makan til bakkar har eg aldri sett ein buss forsere og makan til berg har eg aldri sett. Ein tur mellom berga i Kvandal vert berre blaabaer! I ny og ne saag me ogsaa ein og anna ihjelslaatt motorsyklist i vegbana mellom ivrige fotografar og peanoettselgjarar!
Men me kom oss fram! Det regar store draapar vatn her. Me held oss inne og me held oss fast i trafikken. Dei er galne desse amerikanarane!
Eg vonar fleire skriv ei og anna regle eller anna som kommentar til denna posten. Ei stemme har kviskra i oyret mitt at det var nettopp eit innlegg paa nynorsk de sakna der heime, og at det er difor kommentarane uteblir. No lyt ogsaa de som tykkjer nynorsk er det vakraste spraaket kommentera!
Geir Olav soev. Eg maa nok innroemme at det er noko einsamt her ute i jungelen utan han til stades. Ein faar behov for aa gjera noko utan meining, som aa skrive eit innlegg paa nynorsk til eksempel.
xxx
"Korleis kan eit land med 4 millionar innbyggjarar har over tusen omkomne i trafikkulykjer i loepet av eit aar?"
I dag fekk eg svaret...fleire gonger. Fyrst vakna me paa hostellet vaart i San Jose og fann ut, til vaar forferding, at flygemaskinbilettane vaare til Lima og Santiago ikkje var registrerte i data til Taca Airlines. Me maatte difor ut i trafikken og hyra oss ein taxi til naerasta Tacakontor. Ein taxitur der me hylte og skreik i kvart kryss grunna uvoeren koyring av den unge taxijyplingen. Ein maate verkeleg halde seg fast i handtaka medan me susa gjennom San Jose sine humpete gater. Daa me endeleg kom fram til adressa me hadde fann me ut, til vaar forferding, at me maatte krysse ein firefelts motorveg for aa komme inn i lokala til Taca Airlines, eller Taca Flygemaskinssamskipnad sine kontorlokale, som eg likar aa kalle dei. Me trakk anden saa hardt me kunne og sprang mellom kyllingbussar, tutande bilar og motorsyklar. Det gjekk!
Vel inne fekk me ordna alt me skulle med billettane, slik at de der heime treng ikkje bruke mykje tid og energi paa aa tenkje paa om dette gaar i orden - det gjer det!
Vel tilbake paa hostellet, eller ungdomsheimen som eg likar aa kalla det, pakka me ryggsekkane og gjorde oss klare for ein 5 timars busstur inn i jungelen. "Mellom bakkar og berg utme havet", skreiv ein av mine favorittar, Ivar Aasen, eingong, og dette var jammen ein busstur som han kunne ha vore paa rett forut for hans diktning av denne glimrande songen med same tittel. Makan til bakkar har eg aldri sett ein buss forsere og makan til berg har eg aldri sett. Ein tur mellom berga i Kvandal vert berre blaabaer! I ny og ne saag me ogsaa ein og anna ihjelslaatt motorsyklist i vegbana mellom ivrige fotografar og peanoettselgjarar!
Men me kom oss fram! Det regar store draapar vatn her. Me held oss inne og me held oss fast i trafikken. Dei er galne desse amerikanarane!
Eg vonar fleire skriv ei og anna regle eller anna som kommentar til denna posten. Ei stemme har kviskra i oyret mitt at det var nettopp eit innlegg paa nynorsk de sakna der heime, og at det er difor kommentarane uteblir. No lyt ogsaa de som tykkjer nynorsk er det vakraste spraaket kommentera!
Geir Olav soev. Eg maa nok innroemme at det er noko einsamt her ute i jungelen utan han til stades. Ein faar behov for aa gjera noko utan meining, som aa skrive eit innlegg paa nynorsk til eksempel.
xxx
Friday, March 9, 2007
Banana!
For et par timer siden inntok vi oya Bocos del Toro i Panama, karibien det ogsaa. Baatturen ut hit gikk hovedsaklig for seg paa en smal elv som kriket og kroket seg gjennom sumpen. Bilder ble tatt og alle var glade. Saa langt har vi ikke rukket aa gjoere stort, foruten et godt og varmt bad i havet, og endelig er vaeret paa vaar side, sol fra skyfri himmel og karibien viser seg fra sin beste side! Hovedsaken til at vi dro ned hit er vel egentlig at vi ikke vil slippe svensken helt fra oss enda, vi har gjort blitt glade i snubben...tro det eller ei!
Siden forrige oppdatering har vi beveget oss soer-ost. Vi tok buss i fire timer fra San Jose til Puerto Viejo de Talamanca paa Onsdag, en busstur som boed paa mye skog! Og naar vi kom ut fra regnskogen var synet som moette oss bananplantasjer i hopetall. Saa naa vet vi hvor og hvordan man lager bananer. Tidligere i dag kjoerte vi forresten forbi et flertall av Chiquita-plantasjer, og taxidrivern sa at disse bananene var foerste klasse og ble sendt til Europa paa 16 dager, med andre ord: de har norske bananer her!
Vel, nok banansnakk, eller bannannsnakk for de som sier det.
Vi ble vel egentlig litt skuffet over Puerto Viejo de Talamanca, baade fordi vi var litt uheldige med vaeret naar vi kom, men saerlig fordi vi begynner aa bli saftig lei av reaggefolk og marihuanatilbud. Lokalbefolkningen er dessuten mye mindre serviceinnstilte og imoetekommende sammenlignet med resten av Sentral-Amerika.
Vi blir vaerende her i Bocas til soendag, da opploeses den skandinaviske trio og vaar reise gaar tilbake til San Jose og videre til nasjonalparken Monteverde, et av de flotteste regnskogomraadene i Sentral-Amerika.
Ellers saa er det mindre enn en uke til vi flyr Soerover naa, og gutta er klare som egg og nye eventyr staar for tur!
Hare, me pratast!
Siden forrige oppdatering har vi beveget oss soer-ost. Vi tok buss i fire timer fra San Jose til Puerto Viejo de Talamanca paa Onsdag, en busstur som boed paa mye skog! Og naar vi kom ut fra regnskogen var synet som moette oss bananplantasjer i hopetall. Saa naa vet vi hvor og hvordan man lager bananer. Tidligere i dag kjoerte vi forresten forbi et flertall av Chiquita-plantasjer, og taxidrivern sa at disse bananene var foerste klasse og ble sendt til Europa paa 16 dager, med andre ord: de har norske bananer her!
Vel, nok banansnakk, eller bannannsnakk for de som sier det.
Vi ble vel egentlig litt skuffet over Puerto Viejo de Talamanca, baade fordi vi var litt uheldige med vaeret naar vi kom, men saerlig fordi vi begynner aa bli saftig lei av reaggefolk og marihuanatilbud. Lokalbefolkningen er dessuten mye mindre serviceinnstilte og imoetekommende sammenlignet med resten av Sentral-Amerika.
Vi blir vaerende her i Bocas til soendag, da opploeses den skandinaviske trio og vaar reise gaar tilbake til San Jose og videre til nasjonalparken Monteverde, et av de flotteste regnskogomraadene i Sentral-Amerika.
Ellers saa er det mindre enn en uke til vi flyr Soerover naa, og gutta er klare som egg og nye eventyr staar for tur!
Hare, me pratast!
Tuesday, March 6, 2007
San Jose, Costa Rica
Vi ankom hovedstaden i Costa Rica sondag ettermiddag, etter en ni timers busstur fra Nicaragua. Avstanden er ikke mer enn 300 km, men grensepasseringen var ufattelig treg og tungvint, samt at mye trafikk gjorde turen aaallltt for lang. Om ikke det var nok saa maatte selvsagt air-condition systemet paa bussen bryte sammen, noe som gjorde turen til en hetetokt utenom det vanlige.
Men vi kom da omsider fram til San Jose, en by vi var veldig spente paa, da vi hadde hort mye forskjellig om byen paa forhand. Etter en dag i byen, og et par tusen kroner mindre, maa vi vel si at vi er saerdeles fornoeyd. Byen er egentlig ganske lik Oslo, med en gaagate litt mindre enn Karl Johan, og shoppingmuligheter vi ikke har sett maken til tidligere paa turen. Surfesjapper er en klar favoritt her tydeligvis, det ligger tykt av de. Budsjettet vaart derimot har ikke veldig godt av aa vaere her. Kristian kjoepte en smooth klokke i gaar, men den gikk selvsagt i stykker etter en natt. Heldigvis gikk reklamasjonen i orden, saa naa har han masse penger han ikke klarer aa gjoere seg kvitt med..:)
Vi bor for ovrig paa et veldig bra hostel, som baade har vist oss Champions League i dag, samt foedd oss med god mat og gitt oss et par nydelige netter med soevn. Til tross for bra mat her ble vaart foerste maaltid inntatt paa McDonalds. Jaja, si hva dere vil, vi fortjente det etter bussturen og en maaned uten Mcern!
I morgen gaar turen videre til Puerto Viejo de Talamanco, Karibien. Vi foelger vertfall svensken ned dit, saa faar vi se om vi blir med en snautur over til Panama, eller om trioen opploeses her i Costa Rica. Vaart feminine svenske bidrag forlot oss forresten tidligere i dag, hun var klar for aa reise videre alene i Costa Rica etter kanskje litt for mye fotball og promping.
Allright!
So long folks!
Men vi kom da omsider fram til San Jose, en by vi var veldig spente paa, da vi hadde hort mye forskjellig om byen paa forhand. Etter en dag i byen, og et par tusen kroner mindre, maa vi vel si at vi er saerdeles fornoeyd. Byen er egentlig ganske lik Oslo, med en gaagate litt mindre enn Karl Johan, og shoppingmuligheter vi ikke har sett maken til tidligere paa turen. Surfesjapper er en klar favoritt her tydeligvis, det ligger tykt av de. Budsjettet vaart derimot har ikke veldig godt av aa vaere her. Kristian kjoepte en smooth klokke i gaar, men den gikk selvsagt i stykker etter en natt. Heldigvis gikk reklamasjonen i orden, saa naa har han masse penger han ikke klarer aa gjoere seg kvitt med..:)
Vi bor for ovrig paa et veldig bra hostel, som baade har vist oss Champions League i dag, samt foedd oss med god mat og gitt oss et par nydelige netter med soevn. Til tross for bra mat her ble vaart foerste maaltid inntatt paa McDonalds. Jaja, si hva dere vil, vi fortjente det etter bussturen og en maaned uten Mcern!
I morgen gaar turen videre til Puerto Viejo de Talamanco, Karibien. Vi foelger vertfall svensken ned dit, saa faar vi se om vi blir med en snautur over til Panama, eller om trioen opploeses her i Costa Rica. Vaart feminine svenske bidrag forlot oss forresten tidligere i dag, hun var klar for aa reise videre alene i Costa Rica etter kanskje litt for mye fotball og promping.
Allright!
So long folks!
Monday, March 5, 2007
Pescado y carne???
"Carne con salsa de jalapeño, por favor!"
Etter uker med "Nececita practicar hablar espanol" var det paa tide aa kaste seg ut i det og bestille mat - paa spansk!
Kan noen forklare meg hvorfor jeg fikk fisk med hvitsaus!???
"Nececita estudiar mas y??"
Frustrert Kristian.
xxx
Etter uker med "Nececita practicar hablar espanol" var det paa tide aa kaste seg ut i det og bestille mat - paa spansk!
Kan noen forklare meg hvorfor jeg fikk fisk med hvitsaus!???
"Nececita estudiar mas y??"
Frustrert Kristian.
xxx
Friday, March 2, 2007
San Juan del Sur
Hola!
Sist oppdatering var paa Isla de Ometepe, hvor Kristian fortalte om den strabioese sykkelturen vaar! Naa er det derimot lite sykling, tiden gaar stort sett med til bading, svoemming, magesrufing paa boelgene og nye forsoek paa aa unngaa flass paa ryggen. Vi har tatt laerdom av vaare feil og benytter naa solfaktor over hele kroppen..bortimot.
San Juan del Sur er en liten surfeby helt Soer-Vest i Nicaragua, ca en times busstur fra grensen til Costa Rica. Byen ligger inne i en bukt, omgitt av klipper paa begge sider. I aasene som omgir byen, ligger det som tidligere omtalt marmorvillaer eid av sosieten i Nicaragua. Kontrastene er store, med millonvillaer i hopetall, mens falleferdige boelgeblekkskur kun ligger et steinkast unna.
Beachen her i byen er brukbar, men i gaar reiste vi en halvtime ut fra byen til to fantastiske strender. Mens vi satt aa aat et upaaklagelig maaltid spaghetti paa strandens eneste reastaurant, i gjorde vi store oeyne ut mot de coole surferne som rei paa boelgene. Det ser utrolig goey ut aa kunne surfe, og dertil vanskelig. Vi hadde det for ovrig veldig morro med det ikke like saa coole bodyboardet jeg leide...Riktigt saa roligt sa svenskene.
I dag har vi en dag hvor vi ikke gjoer spesielt mye, ligger paa stranden, oppdaterer bloggen og lader opp til morgendagens store hendelse: Liverpool-United! Grunnen til at det trengs real oppladning er at kampen gaar av stabelen 06.30 lokal tid, og "det er foer fugeln har fisi", saerlig for to karer som i det siste har vendt seg til baade ni og ti timers soevn.
Vel, paa soendag gaar turen videre til Costa Rica, foerst til San Jose, og saa sannsynligvis til Pueto Viejo de Talamanca, i karibien. Vi er ikke helt sikre ennaa, men veien blir jo som kjent til mens man gaar den.
Det var alt for naa, en oppdatering fri for vektokninger og kalorier :)
Subscribe to:
Posts (Atom)